Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1045564} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Hei nok et stemningsfullt bilde fra din hånd. Er en positiv stemning over bildet der han speider ut over havet med halvåpen munn. Formasjonene vann/sand forkant, gutten fint plassert og fyret ute skaper en flott komposisjon. Liker det veldig godt. Mvh Øyvind
Agnar H.
Sjå blinkfyra strålar i blåsvarte natt
og garnlenkja driver for stamnen,
der kabelen inn gjenom blokka er lagt,
han kausar og knest i kvar famnen.
I slingringa mesanen kastar og slær,
og kring meg dei tusen av ljosblink eg ser
frå flåten som driv vest for Ona.
Åleine eg står her i kolsvarte natt
med storbåra skolar kring båten.
Det susar i riggen, det dunker i ratt,
det blinker frå drivande flåten,
der båra deim rullar og lyfter mot sky,
dei tusen lanterner, ein blinkande by
på havet der langt vest for Ona.
Eg ser rundt i byen – ein underleg by
med gator so breide og store.
Snart løfter seg ljosa mot fjukande sky
snart svinn dei nedunder ei båre.
Ein lunefull by på eit lunefullt hav,
tvo plankar er alt millom livet og grav
i byen der langt vest for Ona.
Ja, sanneleg er det ein underleg by,
dei voggande ljosa herute.
Her bur ikkje dei som hev rikdom og ry,
dei trivs ‘kje umbord i ei skute,
der storsilda spralar og bivrar og skin
og bråttsjøar velt over plankane inn,
i byen her langt vest for Ona.
Her er ingen sakførar, skrivar og fut,
her trippar ‘kje snobben i gata.
Her råder åleine den verbitne gut
Som pløgjer den voggande flata.
Du møter han sjeldan i finare lag,
kan hende han oftare går over stag
i snøfokk her langt vest for Ona.
Og Ona – ho lyser i kolsvarte natt,
ho vinkar til oss langt herute,
gjev peiling for kursar for mannen ved ratt,
og rettleider farande skute.
So trufast ho står på si einslege vakt
Og blinkar sitt varande: Ta deg i akt
for fallgarden her vest for Ona.
Å stråler! ber helsing til grånakne øy,
der mor må med hjartebank vente.
Og kanskje de der finn ei lengtande møy,
ein fiskarguts trufaste gjente.
Dei ottast for guten på hivande dekk
og minnest den båten som eingong kom vekk,
på havet – der langt vest for Ona.
Sissel Elisabeth H.
To stemningsfulle bilder som kler sort/ hvit. Fint med gutten i nesten silhuett som speider ut over havet. Liker vinden som lager fine bevegelser i krusningene rundt hans føtter. Flott lys som gir en fin sølvglans i det våte element. Fyret i horisonten er en god detalj. Liker også v2 uten horisont hvor gutten får full oppmerksomhet.
Mvh,
Sissel Elisabeth
Jostein S.
Hei
Et tankevekkende bilde
Med store støvler godt plantet i sanden, står han der og skuer ut over havet
Trygt på landjorda står han der, men blikket er vendt utover,ut mot det store oprørte havet
Her spinner tankene, drømmene, og lengslene........
Bet meg merke i diktet i Agnars kommentar
Må nok ta meg en tur til Ona, en gang...........
Jostein
Geir K.
Flott bilde av gutten ved havet.
Et bilde som i utgangspunktet kan skildres på mange måter. Er det lengsel og tårer etter savnet slektning. Er det far som enda ikke er kommet hjem fra havet.,eller er det bare generelt nysgjerrighet og beundring over havets størrelse og krefter.
Det lille som vises av guttens ansikt fikk meg nesten til og trekke et lite lettelses sukk da det røper et lite smil.
Der synes jeg den helt store stemningen ligger i bildet. Et meget godt bilde jeg har sittet og dvelt med lenge nå,og jeg liker det bare mer og mer.
Nydelig lys og flotte konturer i vannet rundt guttens føtter etter bølgen som har trekt seg tilbake. Snart kommer det en ny.
Jeg står ved originalen,der får vi følelsen av det "store havet".
Skjeldent jeg blir ved et bilde så lenge.
Takk.!
Mvh Geir
Avsluttet .
Vakkert, stemningsfullt, et bilde som kan gi rom for ulike tolkninger. Her kan både tanker og følelser få litt å arbeide med, og det synes jeg er bra. Geir har gitt en flott beskrivelse av sin reaksjon på bildet. Jeg deler egentlig hans tanker og reaksjoner. Veldig bra. vennlig hilsen Kjell Øyvind
Arild T.
Ein undrande gut på stranda: Kvar finst der ute? Fyret, eit landemerke for dei sjøfarande. Kor mange fartøy har fyret synt den trygge leia? Det er kanskje dette og fleire andre spørsmål denne gutetraven stiller seg når han ser på bølgjene som bryt kvitt der ute? Det er undring som først slær meg når eg såg dette biletet for fyrste gong. Elles vil eg nevne dei gode kontrastane som kjem fram i biletet og dei flotte strukturane som vatnet har laga i sanden. Veldig bra, Sissel Marianne!
Helsing Arild
Anders S.
Hei!
Glimrende og stemningsfylt til tusen, jeg kan føle stemningen, bare ved å se på bilde og gutten. Dette er MEGET IMPONERNDE!
Velkomponert og meget vakkert!
Jeg legger også stort merke til ansiktet og smilet til gutten, mens han står å skimter utover. Og det får meg til å undre mye mer....
Dette liker jeg svært godt!
Hilsen Anders
Trygve B.
Jeg ser at mange lager sin historie rundt dette bildet. Den enkelte får ulike assosiasjoner. Det er bra og sier noe om bildet. Det skaper undring hos betrakteren. Jeg har en tro på at du jobber godt med dine ideer. Dette er nok noe som er gjennomtenkt. Så til selve bildet. Uten tvil orginalen. V 2 har et for tett utsnitt og blir litt klemt sammen uten det vidsynet som orginalen har. Rent komposisjonsmessig ville jeg tatt noe mer av fyret. Det blir nå bare en liten stripe helt øverst. Personen er selvfølgelig motiv og hovedfokus, og litt mer av fyret ville bare skapt mer dybde og knyttet personen enda sterkere til havet, uendeligheten og hans drømmer.
Anders S.
Ja nå har jeg sett lenge på dette skjønne bilde, det er slik noen ganger når ett bilde engasjerer eller vekker emsjoner, slik som dette gjør.
Jeg velger meg også orginalen, etter å ha hvilt øynene lenge på denne versjonen, med rolig bakgrunnsmusikk fra enigma og albumet MCMXC, hvor forøvrig låten: back to the rivers of belief passer godt inn. Det er jo smak og behag så klart.
Bilde ditt er fantastisk i stemning og følelser!
Nydelig!
Hilsen Anders
Kjell H.
Stemningsfullt først og fremst, og det meste er formulert i de følgende kommentarene her. Motivet åpner for tolkninger, alt fra en vanlig hver-dag- situasjon på stranda i ruskevær, til noe dypere hvis en vil. Allikevel synes jeg ikke dette motivet gir meg så mye, og kanskje ikke det lever helt opp til teksten du har lagt til. Du har langt bedre bilder i samlingen din. Blir også litt urolig av komposisjonen som ikke balanserer helt synes jeg.. (uten at jeg kan forklare helt sikkert hvofor, vannlinjen kanskje) Altså litt mere kritisk, men noe av meningen er vel å si hva en opplever selv. Du er en kreativ fotograf!
Roar K.
Vanskelig å velge versjon her så je tæger båe og ellers er jo allerede det meste sagt før jeg kom inn her.
Roar
Inger Anne Maritsdotter V.
Stemningsfullt til tusen,
personen er essensen i bildet,
bildet kler godt ditt monokrome tonevalg.
Detaljene på stranda er interessante og sjåverdige.
Uværet på sjøen skaper stemning og fyret er og viktig for bildeinnholdet.
Eit bilde med ditt særpreg, og du formidle det så bra.
Inger Anne Maritsdotter V.
PS: eg har stor sans for dikt, og særleg olav H. Hauge sine, syns dette passe godt til bildet ditt.
Avsluttet .
Selvom livet byr på usikkerheter, kan en stå støtt om en retter blikket opp og frem. Stol på deg selv- dette klarer du :)
Vannlinjen er i overkant av hodet, som kan symbolisere en person som har tatt seg vann over hodet. Som nevnt, om man stoler på seg selv, så klarer man dét óg.
Vakkert og tankefullt.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
og garnlenkja driver for stamnen,
der kabelen inn gjenom blokka er lagt,
han kausar og knest i kvar famnen.
I slingringa mesanen kastar og slær,
og kring meg dei tusen av ljosblink eg ser
frå flåten som driv vest for Ona.
Åleine eg står her i kolsvarte natt
med storbåra skolar kring båten.
Det susar i riggen, det dunker i ratt,
det blinker frå drivande flåten,
der båra deim rullar og lyfter mot sky,
dei tusen lanterner, ein blinkande by
på havet der langt vest for Ona.
Eg ser rundt i byen – ein underleg by
med gator so breide og store.
Snart løfter seg ljosa mot fjukande sky
snart svinn dei nedunder ei båre.
Ein lunefull by på eit lunefullt hav,
tvo plankar er alt millom livet og grav
i byen der langt vest for Ona.
Ja, sanneleg er det ein underleg by,
dei voggande ljosa herute.
Her bur ikkje dei som hev rikdom og ry,
dei trivs ‘kje umbord i ei skute,
der storsilda spralar og bivrar og skin
og bråttsjøar velt over plankane inn,
i byen her langt vest for Ona.
Her er ingen sakførar, skrivar og fut,
her trippar ‘kje snobben i gata.
Her råder åleine den verbitne gut
Som pløgjer den voggande flata.
Du møter han sjeldan i finare lag,
kan hende han oftare går over stag
i snøfokk her langt vest for Ona.
Og Ona – ho lyser i kolsvarte natt,
ho vinkar til oss langt herute,
gjev peiling for kursar for mannen ved ratt,
og rettleider farande skute.
So trufast ho står på si einslege vakt
Og blinkar sitt varande: Ta deg i akt
for fallgarden her vest for Ona.
Å stråler! ber helsing til grånakne øy,
der mor må med hjartebank vente.
Og kanskje de der finn ei lengtande møy,
ein fiskarguts trufaste gjente.
Dei ottast for guten på hivande dekk
og minnest den båten som eingong kom vekk,
på havet – der langt vest for Ona.
Mvh,
Sissel Elisabeth
Et tankevekkende bilde
Med store støvler godt plantet i sanden, står han der og skuer ut over havet
Trygt på landjorda står han der, men blikket er vendt utover,ut mot det store oprørte havet
Her spinner tankene, drømmene, og lengslene........
Bet meg merke i diktet i Agnars kommentar
Må nok ta meg en tur til Ona, en gang...........
Jostein
Et bilde som i utgangspunktet kan skildres på mange måter. Er det lengsel og tårer etter savnet slektning. Er det far som enda ikke er kommet hjem fra havet.,eller er det bare generelt nysgjerrighet og beundring over havets størrelse og krefter.
Det lille som vises av guttens ansikt fikk meg nesten til og trekke et lite lettelses sukk da det røper et lite smil.
Der synes jeg den helt store stemningen ligger i bildet. Et meget godt bilde jeg har sittet og dvelt med lenge nå,og jeg liker det bare mer og mer.
Nydelig lys og flotte konturer i vannet rundt guttens føtter etter bølgen som har trekt seg tilbake. Snart kommer det en ny.
Jeg står ved originalen,der får vi følelsen av det "store havet".
Skjeldent jeg blir ved et bilde så lenge.
Takk.!
Mvh Geir
Helsing Arild
Glimrende og stemningsfylt til tusen, jeg kan føle stemningen, bare ved å se på bilde og gutten. Dette er MEGET IMPONERNDE!
Velkomponert og meget vakkert!
Jeg legger også stort merke til ansiktet og smilet til gutten, mens han står å skimter utover. Og det får meg til å undre mye mer....
Dette liker jeg svært godt!
Hilsen Anders
Jeg velger meg også orginalen, etter å ha hvilt øynene lenge på denne versjonen, med rolig bakgrunnsmusikk fra enigma og albumet MCMXC, hvor forøvrig låten: back to the rivers of belief passer godt inn. Det er jo smak og behag så klart.
Bilde ditt er fantastisk i stemning og følelser!
Nydelig!
Hilsen Anders
Roar
personen er essensen i bildet,
bildet kler godt ditt monokrome tonevalg.
Detaljene på stranda er interessante og sjåverdige.
Uværet på sjøen skaper stemning og fyret er og viktig for bildeinnholdet.
Eit bilde med ditt særpreg, og du formidle det så bra.
Vannlinjen er i overkant av hodet, som kan symbolisere en person som har tatt seg vann over hodet. Som nevnt, om man stoler på seg selv, så klarer man dét óg.
Vakkert og tankefullt.