/ Bildekritikken / Bildevisning / A space odyssey
A space odyssey
Tatt mens det ennå er fredelig i rommet. Vi er tre venninner som har møtts en mandags formiddag for en kopp kaffe. Like uskyldig som, tja, søndagskaffen etter kirken? Men det går galt, riktig galt. Den tredje av oss, som lager kaffe mens jeg tar bilder, er en (herlig) lettere svevende kunstnersjel, og de tenker jo ofte slik; ''mmm, litt portvin til kaffen hadde vært godt''. Det tenker også jeg, og ble svært så glad da hun serverte et lite shot-glass med portvin. Det var så lite, at jeg ikke engang vurderte promille. Kun litt konfekt til kaffen.
Den gikk ned i en vending hos meg, noe jeg fort angret, og utbrøt; ''FY F... SÅ VONDT DEN SMAKTE!!!!'' (Jeg har vel aldri noen sinne smakt noe så vondt!)
Jo, de hadde i grunnen oppdaget det begge to, så de hadde bare latt den stå... (uten å si noe!!)
Vel, vi prater videre, jeg glemte raskt den vonde opplevelsen.
Men så, ca 10 minutter etterpå kjenner jeg noe mystisk, reiser meg brått for å komme meg ut på do, men det rekker jeg ikke. Oppkasten bare kommer, og brekkningene vil ikke stanse mens jeg kryper i retning mot toalettet, absolutt alt kommer opp på veien.
Ja, til nå er det en ordentlig grise-historie, men som om det ikke var nok; brek(k)ningene mine var så kraftige at jeg fikk prolaps i korsryggen! Jeg ble liggende der, kom meg ingen vei.
Jeg lå på gangen og grublet over hvor følsom mage jeg hadde fått, men så ser jeg, oppå en kommode, en lommelerke i tinn. ''Trine..., hvor kom egentlig den portvinen fra???'' Jo da, den hadde ligget på lommelerka i over en uke, og virkelig fått godgjøre seg. Jeg var altså blitt tinnforgiftet.
Jeg ble invalid i godt og vel halvannen uke, og måtte ligge i baksetet da jeg ble kjørt fram og tilbake til kiropraktor. Jeg gråt av smerter hver gang jeg beveget meg. Men etter et par dager i smertehelvete fikk jeg noen herlig sterke smertestillende; de gjorde litt med smertene, men masse med humøret ;)
Nå ler jeg godt av hele historien, og stakkars Trine, som har lidd av dårlig samvittighet, ja hun er fremdeles like herlig og svevende. (Men litt dum da, he he, den slipper hun ikke unna).
Den gikk ned i en vending hos meg, noe jeg fort angret, og utbrøt; ''FY F... SÅ VONDT DEN SMAKTE!!!!'' (Jeg har vel aldri noen sinne smakt noe så vondt!)
Jo, de hadde i grunnen oppdaget det begge to, så de hadde bare latt den stå... (uten å si noe!!)
Vel, vi prater videre, jeg glemte raskt den vonde opplevelsen.
Men så, ca 10 minutter etterpå kjenner jeg noe mystisk, reiser meg brått for å komme meg ut på do, men det rekker jeg ikke. Oppkasten bare kommer, og brekkningene vil ikke stanse mens jeg kryper i retning mot toalettet, absolutt alt kommer opp på veien.
Ja, til nå er det en ordentlig grise-historie, men som om det ikke var nok; brek(k)ningene mine var så kraftige at jeg fikk prolaps i korsryggen! Jeg ble liggende der, kom meg ingen vei.
Jeg lå på gangen og grublet over hvor følsom mage jeg hadde fått, men så ser jeg, oppå en kommode, en lommelerke i tinn. ''Trine..., hvor kom egentlig den portvinen fra???'' Jo da, den hadde ligget på lommelerka i over en uke, og virkelig fått godgjøre seg. Jeg var altså blitt tinnforgiftet.
Jeg ble invalid i godt og vel halvannen uke, og måtte ligge i baksetet da jeg ble kjørt fram og tilbake til kiropraktor. Jeg gråt av smerter hver gang jeg beveget meg. Men etter et par dager i smertehelvete fikk jeg noen herlig sterke smertestillende; de gjorde litt med smertene, men masse med humøret ;)
Nå ler jeg godt av hele historien, og stakkars Trine, som har lidd av dårlig samvittighet, ja hun er fremdeles like herlig og svevende. (Men litt dum da, he he, den slipper hun ikke unna).
Liker motivet VELDIG godt, og ønsker å jobbe mer med det, altså ta nye bilder her. Dette bildet synes jeg har forringet seg betraktelig under komprimering, mer enn jeg har opplevd før. Er det pga at det i utgangspunktet er kornete? Bildet er ikke mye behandlet.
Jeg er usikker på om det lille av sofaen som er med egentlig bare ødelegger?
Og forresten, neste gang skal speilet vaskes!
Jeg er usikker på om det lille av sofaen som er med egentlig bare ødelegger?
Og forresten, neste gang skal speilet vaskes!
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2 -
Versjon #3 -
Versjon #4 -
Versjon #5 -
Versjon #6
Fotograf
Utstyr
- Nikon D50
- Nikkor AF-S DX 18-55/3.5-5. 6G
- Brennvidde34mm
- Blenderf/5.6
- Lukker1/30s
- FilmtypeISO 1600
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriDiverse
- Lastet opp
- Visninger590
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/164484
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_164484} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Jeg ser at bildet har en atmosfære, en slags hjemmehos dokumentasjon. Men tror nok at du som privatperson har et helt annet forhold til dette bildet enn en utenforstående kan få. Det er mulig at det har noe med alt inventaret som er med å gjøre. Kanskje du skulle tatt med litt mindre detaljer i speilet. ?
mvh Bente
Jeg ser nå at dere har rett angående alt som er i speilet, og skal være det bevisst neste gang. Takk for tips!
Ellers lurte jeg også på om ikke dette ville gjøre seg bedre i svart/hvitt, men har problemer med å få det fint. Når jeg kikker på #1 i gråskala, så er jo det finere enn mitt eget redigerte...
Jeg har nok ikke helt funnet ut hvordan en best lager s/h bilder ennå ser jeg. Ja ja, det kommer vel etterhvert :)
Donald Duck historie, ha ha, du sier noe der Bente. Jeg tror det må være noe med karmaen til denne venninnen vår, hun klarer på et eller annet merkelig vis å alltid skape kaos rundt seg. Jeg besøker henne ikke for ofte, for å si det sånn ;o)
Uheldige deg:) klem fra din søster
hvis du bare konverterer til grayscale, som er en annen og litt enklere metode, bør du garantert sjekke kontrasten, etter min erfaring.
håper du ble litt klokere:-)
Bjarne, tusen takk for dine tips her! På dette bildet prøvde jeg forskjellige ting, og endte vel med desaturate + kontrast. Men uansett hva jeg gjorde, så ble bildet bare verre med tanke på korn. Nå fant jeg ut at det ble fint om jeg først gjorde det s/v i programvaren til Nikon (PictureProject), og deretter behandlet det i PS. Jeg har prøvd meg litt fram med det du sa, og i tillegg curves, og ser helt klart hvor mye jeg da kan styre og påvirke stemningen i bildet. Skal legge ut en #5 som jeg selv er fornøyd med. I de tre versjonene til nå har jeg hatt fokus på korn, som jeg ikke skjønte hvor kom fra i utgangspunktet.
Og uten et godt utgangspunkt var det ikke kjekt å holde på :(
Bra bilde.
;)Helge
Main point of this comment is actually to encourage you to do more with this setting, location - and model - there is an interesting harmony between her haircut, look and the tones in this image - the story really supports this impression further.
If it comes to the posted version - I think I'm somewhere between Helge and Bjarne - like the mood of 5 - but feel more comfortable in 4 - and want to see - so 5 is getting too dark for me.
Absolute nice image to spend some time with...
Flere av mine venner mener at dette MÅ være i farger, og samtlige begrunner det med lampen, at den kommer til sin rett slik. Selv liker jeg dette bildet i både farger og s/h, og har ingen klar favoritt. Jeg tror jeg skal jobbe med begge to.
Jeg er enig i, at noe mellom #4 og 5 kan være tingen. Det blir for gjenngrodd i 5'en ja.
Georg, takk for dine motiverende ord! Jeg må nok jobbe med selvdisiplinen, jeg er ikke flink til å arrangere settinger på ny - settinger som i utgangspunktet var spontane. Men en dag skal det gjøres, og det er veldig fint å få tilbakemelding utenfra om hva som er verdt å jobbe videre med. Jeg liker også godt disse kulissene, og modellen - ja hun er bare en drømme-modell, veldig ''classy'' :)
Mvh Kristel.