Jeg lar meg stadig imponere over bildene dine. De viser at det tydelig ligger mye arbeid bak både før og etter utløseren trykkes ned. Spesiell, tung og dyster stemning i bildet som setter en fin ramme rundt ''modellen.'' Veldig bra etterarbeid, og god skarphet. Det eneste jeg har å utsette på dette er balansen i bildet. Vanligvis synes jeg du er god til å fylle hele bildeflata med innhold som forsterker inntrykket av bildet. Her synes jeg høyre del av bildet blir litt tom, og mesteparten av bildet ''foregår'' til venstre. Du kan likevel ikke kutte her, da modellen ser mot høyre. Jeg tror dette bildet hadde blitt bedre dersom jenta hadde vært i venstre del av vinduet.

Torbjørn

Hehe, arkitektur... Jenta må være der hun her, balansen ivaretas av den tørre planta i blomsterkassa.

Et utsnitt av omgivelsene som forteller mye og får tankene på glid. Denne gangen får jeg også inntrykk av at bildet er råere og i mindre grad arrangert enn mange av de andre du har presentert. Uvant fra deg, og dette er også ypperlig.

Må si meg enig med Torbjørn i første halvdel av hans kommentar, men i motsetning til ham så liker jeg måten du har komponert dette på. Jeg tror at med en plassering av jenta til venstre ville bildet blitt for ''skoleriktig'', og syntes som C.G at ved å plassere jenta i høyre vindu balanseres det godt sammen med blomtsten under det venstre vinduet. Begge i samme vindu ville ikke blitt særlig vellykket tror jeg. Ellers er det rart hvor lenge man kan ''se'' på enkelte bilder uten å bli ferdig med dem, og dette er et slikt et.
mvh Tom T

Jeg synes bildet er godt komponert, og er enig med Chr i at den tørre planta ivaretar balansen i bildet. Fint toneomfang i bildet. Det som likevel imponerer meg er tanken bak. Bildet er kanskje arangert, ikke vet jeg, men det virker ikke arrangert for meg. Bildet har en litt sår stemning i seg, med melakonske omgivelser samt at det understrekes av den gråtende jenta. For meg forteller bildet om forfall om tider som har vært. Kanskje har det vært lykke og glede i dette huset, det har blomstret og vært liv, mens det nå står bare å vitner om forgjengelighet og fortid. Meget bra. Mvh Ivar.

Spesielt og spennende bilde som fikk meg til å stoppe opp. Kikket lenge på det før jeg leste kommentarene. Synes elementene balanserer godt.
Et bilde jeg kunne tenkt meg å se i STOR utgave.

Mvh
Frode

Uff da. Jeg orker nesten ikke å skrive om alt man kan legge in i dette bilde ;)
Et gammel, forlat hus som var malt sist da poster av jenta var ny. Hvorfor er blomsterkassen malt i nyere tid?
Gråter hun fordi blomster vokser ikke lenger, eller ikke under hennes side?
Gråter hun fordi hun og huset er forlat?
Er det bare noe du har sett og fikk øye for det pga av fargene (det er vel nesten komplimentærfargene. Poster, blomster, rust og under det under det hvite fra huset)?

Ja, ja... det er masse man kan komme på , på en regntunge dag og et lite glass ved siden av skjermen ;)

Også tekinsk bra og fro min del, absolut ingen beskjæring her.

Takk for kommentarer og synspunkter!
Må bare få legge til at motivet denne gangen ikke er arrangert fra min side, og jeg hadde verken tid eller mulighet til å endre jentas plassering.
Utsnittet er tatt på ren magefølelse, men som jeg selv synes fungerer sånn nogenlunde etter forholdene tatt i betrakning.

Et flerlags bilde av forfall og sporadisk vedlikehold.
Mesteparten arkitektur, med kvasten som et fint apropos.
Og jenta da? For meg et forvirrende og forstyrrende innslag, som ødelegger hele inntrykket av slitt arkitektur. Hva skal hun nå i det vinduet å gjøre, og med det ansiktsuttrykket? Kunne hun ikke hengt anonymt på en vegg i bakgrunnen som andre velopdragne bilder? Hva har nå den tenkt som arrangerte dette?
Meningsløst, men pirrer nysgjerrigheten og kanskje fantasien også, hvis den klarer å ta av.
Odd Tore

I ''miniutgaven'' trodde jeg det var ei dame i et vindu og at ensomhet kunne være noe av temaet i bildet. Da jeg åpnet det fikk jeg meg en stor overraskelse. Det var et bilde i bildet, og ikke nok med det. I vinduet ses også enda et bilde; speilinga av bygningen bak deg! Her er det mye å se på på en gang. Bildet kan vurderes på flere måter. Jeg ser ikke tomheten til høyre som er nevnt. Det må være tomt der for å forsterke det nedslitte og bildene i bildet. Godt komp og jeg liker også fargene du har valgt her. Et bilde jeg kan se på og studere lenge. Liker kompet godt.

Anne-Lise

Det sedvanlige HJH-gufs av uhygge er dessverre ikke tilstede her for min del. Jeg kan mentalt formene noe om hva som kanskje er årsaken til at dette er fotografert, men fantasien og følelsene tar ikke av i det hele tatt.
Komposisjponen er som vanlig fra deg helt på topp. Synes du har presset alt som er mulig å presse ut av dette motivet. Helt riktig utsnitt også. Øyet har en fin vei inn i motivet, og skulle jenta være i bildet i det hele tatt, må hun helt klart være der hun er. Ser du har plassert bildet i kategori arkitektur. Arkitektonisk forfall og forsinktige forsøk på opprydding er jo litt artig.
mvh Julie

Et utrolig godt bilde, det er mi mening!
Tristhet, sårhet, forfall og vemodighet. Det er mangt og mye jeg kan fable om ved å se på bildet.

Godt komponert, som vanlig. Fint å se at du tar magefølelsen i bruk, det er vanligvis en undervurdert greie!

Marit

Meget spennende og iøyenfallende. Jeg liker stilen, ikke kanskje så dystert som tidligere, men alikevel en stemning som bestyrer oss til å tro at dette er et hus med mange tragedier. Ikke bare er det åpenbare triste bildet som gjør det, men også en blomsterkasse med en død lyngblomst i.

mvh Espen

For meg så er svaret på hvorfor hun gråter at han som malte bildet visste at gråtende barn med stoooore tårer nedover kinnene selger bra, og ingenting annet.

Kitch-bildet setter mao for mye preg på bildet til at jeg klarer å la meg rive med av den grunn. Blir sittende å lure på hvor ''Neger-dama'' og elgen i solnedgangen evt befinner seg.

Settingen i vinduet på et tilsynelatende falleferdig hus er interessant, mest pga motsetningene. Ser ut som en gammel husmannsplass og ikke det jeg forbinder med et hjem med kitch-bilder på veggene.

Presentasjonen av bildet er det ingenting å si på. Tross at det er tatt rett på en flat vegg med mye firkanter og linjer bidrar plasseringen av vinduet og bildet (slightly off-center) til at det ikke blir for statisk. Bra!

/Ragnar

Kitch og rustikk i skjønn, absurd forening. Jeg ville personlig beskjært til høyre slik at vinduet ble midtstilt. Kitchbildet og røsslyngen ville fortsatt balansert hverandre ut på en god måte. Og bittelitt kunstig vinjettering nede (litt mørkere i hjørnene) ville også vært bra. Men, bevares, det er jo en grunn til at jeg stoppet ved dette bildet. Suger tak i meg, rett og slett. Bra.

Takk igjen for ny tilbakemeldinger!

Carsten/Odd Tore: Ja, hvorfor henger hun der? Det har jeg også lurt på, og falmet som hun er, har hun nok hengt der en god stund også. Hun fanget i allefall min nysgjerrighet der hun hang og ''gråt'' ut i været.

Julie: :)) Jeg måtte faktisk smile litt av kommentaren din. Du høres faktisk ordentlig skuffet ut. Det har du nok grunn til også, for det var ikke tanken her å lage noen uhygge, men tvert i mot vise det litt småpussige settingen med kitch-plakaten og forfallet rundt. Jeg setter uansett pris på din ærlige tilbakemelding! :)

Ragnar: Legg til ''sigøynerpike'', så er vel hele samlingen kitch-klisjeer tatt med :). Og hvem vet, kanskje de henger der inne alle sammen...

André: Har prøvd kuttforslaget ditt, men synes det blir for trangt, rett og slett, funker ikke for meg. Men vignettering har jeg mer sans for. :)

Takk til alle dere andre for betraktninger jeg setter stor pris på!

HEi igjen!
Ja, du har rett. Jeg ble veldig skuffet. (søren at man skal være så ærlig at det skinner gjennom hva man mener uansett! :) )
Skjønenr at det ikke var tanken din å lage uhygge, men det er liksom noe jeg synes å finne i dine bilder nesten bestandig, selvom du ikke alltid har tenkt på å lage uhygge. (jfr f. eks min reaksjon på ditt første gatebilde)
Problemet her var vel aller mest at bildet ikke i det hele tatt ''tok tak i meg'' på noe vis og det var vel det som skuffet mest. Men for all del, det er da tydeligvis nok av folk som liker dette bildet. OG jeg klarte jo å skryte litt også, da, INGENTING å si på komposisjonen annet enn at den har din stødige kvalitet!
med hilsen en håpløst ærlig Julie :)

En fin betraktning, og viser at man skal ha øynene med seg når man er ute og går.
Komp og presentasjon er bra. Sympolikken er åpenbar. Forfall og frafall -og midt oppe i det hele har noen plassert en falmet plakat med den gråtende piken, som for å understreke det hele.
På tross av den fine observasjonen fanger ikke bildet interessen min veldig lenge. Som dokumentasjon av temaet fungerer det imidlertid kjempebra.

Jeg syns dette bilde er litt for arrangert. Kan ikke tro att bildet var plassert der. Men visst får det sin effekt.
(Jeg har ikke lest de andres kommentarer)

Stort pluss for god etterbehandling. Et merkelig bilde. Hva gjør maleriet i vinduet...?
Ser du har fått litt blandede kritikker. Liker bildet. Syns det rett og slett ble vakkert. Fint med den rustfargede busken i blomsterkassa. Rustfargen som gjentas i hengslene på vindet.
Eneste jeg lurer litt på er midtstillingen av maleriet.

StigB

Synes du har bedre bilder av tilsvarende motiver enn dette. Det hele ser litt småpussig arrangert ut, og man blir sittende og lure på hvem som har malt blomsterkassen.

Haha, det der har jeg også gjordt! ;-D

Det var da jeg bodde på en husmannsplass i skogen. En mann som hang seg i bryggerhuset for rundt 100 år siden, gikk igjen der og det visste alle. Bryggerhuset hadde smårutete vinduer med gammelt håndlaget glass som får alt som speiles i det, til å se levende ut. Særlig i måneskinn! ;-)

Så, en mørk høstkveld jeg ventet besøk av en småskvetten bygutt, ble fristelsen altfor stor. Den uttrykksfulle - men akk, så bleke - utstillingsdukken Kåre ble hentet frem fra låven, iført sort sjal og plassert i bryggerhusvinduet.
Og skulle du sett! Akkurat da bygutten rundet svingen, tittet månen frem og kastet sitt blåhvite lys rett på vinduet med Kåre i!
Jammen løper'n fort, den gutten! ;-D

Så derfor vekker bildet bare gode minner hos meg (joda, vennskapet holdt!).
Men som alltid når jeg møter sånne gamle forlatte hus, fantaserer jeg over hvem som bodde der, hvordan livene deres var og hvorfor de forlot hjemmet sitt.
De var nok stolte da tilbygget sto ferdig med moderne vindu på plass. Men siden de gamle panelene på venstre side fikk stå, var det kanskje et tungt økonomisk løft. Og kanskje såpass tungt at den ''nymalte'' blomsterkassen ble snekret for å gjøre den siste, vemodige sommeren deres der litt mindre trist?

Du har så mange knakende gode bilder, Hans Jacob!
''Problemet'' mitt er at de oftest inneholder så mye mat for fantasien at det blir en nærmest uoverkommelig oppgave å kommentere dem. Enda godt du av og legger ut ett det er mulig bare å skrive ''nestenavhandling'' til! :-)

Line :-)

Auda, siste setning skal selvsagt være; ''Enda godt du av og til legger ut ...''.

Takk for det Line, det var da hyggelig å høre!

Og ja, gamle hus er fasinerende, de gjemmer på så mange historier og menneskeskjebner. Det er lett å la tankene fare på slike steder, tilbake til svunne tider da alt var veldig ulikt vår tid.

:) Takk for en fin kommentar! (Og for nye ideer. Utstillingsdokke med sjal i vindu; hmm...)