Kristoffer.

Jeg tar meg den ære å åpne hele showet.

Du har ved en anledning bemerket litt for hard kontrastering i etterbehandling på et av mine bilder. Derfor er du sikkert ikke overrasket over at jeg liker versjon #1 best. Jeg faller for det hvite mot det dypgrå vannteppet. Utsnittet fremkaller en uendelig fremtredende følelse av ensomhet. Hadde det ikke vært for sporet av menneskelig aktivitet, i form av en bryggekant (?) i venstre hjørnet, hadde jeg forestilt meg at dette var den eneste svanen i hele universet. Men anes det ikke skygge av en annen svane der til høyre?

Smil.

Jeg tenker på Sufjan Stevens. Seven Swans.

-i-

Tusen takk for fin og relevant tilbakemelding!

Selv om v2 kanskje er mer ''korrekt'' i tonene, gir v1 også meg umiddelbart et bedre inntrykk. Riktignok er det tegning i alt det hvite på svanen i v2, men ettersom kontrasten mot vannet er såpass kraftig, kan deler av svanen lettere oppfattes som utbrent. Derfor er jeg enig med deg i at tonebalansen er bedre i v1.

Følelsen av ensomhet slo meg også. Det var bare denne ene svanen, alene i den forfrosne marinaen...

- Kristoffer

Oi... Først nå så jeg at du også har anbefalt bildet, Ingrid.

Tusen takk! :-)

- Kristoffer

Jepp, V1, klart. Den frekke lille saken nederst er jeg i tvil om bidrar positivt eller negativt ved brytingen av stillheten. Men det skal sies at bildet hadde vært kjedelig uten..

M