Uskarpt, mangler fokus. Her er det mulig jeg reagerer feil, det får andre vurdere...Men som sykepleier gjennom et langt liv, reagerer her jeg sterkt. Føler ...........hva skal jeg si? Prostitusjon på vegne av lidelse?
Jeg kunne tatt værre bilder, men ,for hva?
For å provosere, for enhver pris? Huff!
Ikke min stil......
Sorry!!

Her støtter jeg 100 % Inger Lise sin kommentar....
monika

Nå ja, utstillinger har jeg sett folk få ha!
Her undres jeg mindre over den tekniske kvalitet av mangel på dugelighet, men desto mer; hva ønskes å formidles her? Lidelse? For enhver pris?
Formidles her noe som andre kan ha nytte av fotofaglig? Her må jeg si meg enig med ILS i at ordet prostitusjon er helt på sin plass.
USMAKELIG!
mvh
JensE.

Hei Anne-Lise

Det er synd du ser det sånn. Dette er fra et prosjekt jeg har jobbet over flere år med vedkommende. Mannen i sengen har selv plukket ut dette bildet, og gitt meg tillatelse til å bruke det. Han var opptatt av at vi snakker om fødsler, men å snakke om døden er tabu og like naturlig. Beklager at du ble provosert, det var ikke meningen.

MVH
Aase

OK! Du finner ikke et menneske som er mer åpen og har et mer naturlig forhold til døden enn meg. Det vil jeg påstå.Mine næreste og.
Men her er ikke snakk om meg.
Du har gått for langt.
Å be så svake grupper om tillatelse, ville jeg vært skamfull over.
Tviler ikke på at du har innhentet tillatelse.
Som en person med erfaring, kan jeg kun si at jeg gremmes, og det til tårer. Utan at det kan tilskrives fotofrafens ære.......!

Hei Monica og Jens

Dere kom imellom. Beklager til dere også. Mannen på bildet ba meg om å bruke dette bildet, vi snakket mye om livet og døden. Jeg vet han ikke følte seg prostituert for det har vi også snakket om.


MVH
Aase

Helt greit at du ikke er kompetent til å lese dine kommentatorers navn...
Det var heller ikke forventet. Uvesentlig. Som at du evnt.har inhentet de dokumenter din moral måtte føle behov for. Også uvesentlig, for meg!
Hva venter du?
Selv om jeg som en erfaren sykepleier kunne ymtet om så mangt her, f.eks. hvorfor den såkalte villighet er tilstede, er jeg nok for professjonell til det ..
Sorry!
At dette er pristitusjon av værste sort, er jeg desto mer overbevist om. Til å gråte over!

Nei! Pasienten er IKKE prostituert! Det er du. Jeg har vært sykepleier, med ''bedre'' historier, om jeg hadde villet.
Men det finnes ord som ''etikk'', '' moral''.........
Hjelpe meg! Ikke deg,nei....

Hei Inger-Lise og Monika

Beklager feil navn.

Jeg har dokumentert denne mannens liv i 8 år. På åpningen i går kom en prest og en filosof som synes det var fint jeg tok opp dette tabubelagte tema.

MVH
Aase

Og det var nok for deg? Jeg har jobbet med temaet i over 25 år.
Ja,ja....Jeg gremmes!

Om det må til: Har selv fått føle kreften.
Uvesentlig her!
Prostitusjon er en uting! Å sko seg på andres lidelser: Værre!

Jeg fikk vondt inni meg da jeg så dette bildet.... dette er krenking av menneskeverd. Støtter fullt ut de foregående uttalelser!
Tove

Enig med de foregående. Til å ha ''jobbet med prosjektet'' i flere år er dette resultatet elendig.

Sorry, men bildene du har lagt ut er dårlige. Og du burde hatt nok respekt for pasienten til ikke å vise dette som verken har en kunstnerisk eller teknisk verdi.


AK

Hei igjen,

følte for å utdype min egen kommentar. Reagerte mor dette - seærlig sammenholdt med det andre du har lagt ut av bilder.

Hadde dette bildet inngått so et av mange i en seriøs bok om døden/livet/sykehus o.s.v., ville jeg nok ikke ha reagert. Da ville konteksten føltes seriøs og for den fotograferte - verdig. Men som ett bilde på Bildegalleriet på foto.no, føles det veldig feil - tillatelse eller ikke. Anbefaler at du sletter det.


mvh AK

Enten får det ble en seriøs diskusjon om hvor dypt vi skal synke, ellers bør bildet slettes. Men skaden er skjedd, så for 1. gang i mitt liv på foto.no ønsker jeg en diskusjon om saken.
Men jeg venter på de erfarnes reaksjon, og har tid til det.

woohoo! her er det bitching på gang.
Inger-Lise, jeg sjekket ut bildene du selv har lagt ut i det siste, og jeg ser gjennomgående poengløse abstrakte former med fine farger, veldig smakfullt og så pent at det svir, og det er alt.
Når noen for en gangs skyld legger ut noe med litt spenst i, noe som er verdt å diskutere, forsøker du å kvele diskusjonen med å gjenta ditt poeng, prostitusjon, om og om igjen. Jeg husker med vemod tilbake til en tid da dette forumet hadde en stadig strøm av nyskapning og og provokasjon, digger personlig serlig aleksander jacobsen. Det er slike som deg, Inger-Lise, som dreper foto.no
Håper jeg ikke har skrevet noen navn feil nå, for om jeg har skrevet én bokstav feil stempler du meg vel som inkompetent.

Men så må jeg jo kommentere bildet.
Jeg liker det, helt klart digger jeg det. Selv den uskarpheten som Inger-Lise nevnte, helt klart en konsekvens av høy ISO, er et pluss. Folk, meg medregnet, er generelt altfor redde for slik kornetehet i vår digitale fotoalder, patina blir det oft kalt om bildet ble tatt med fotografisk film. Den høye ISO hastigheten har gitt deg mulghet til å få god dybdeskarphet, som virkelig ser ut til å en postiv virkning, bildet blir fullt av detaljer, og takket være mangel på bakgrunn er det ingenting som kan forstyrre. En annen ting er det faktum at en ikke trenger å vite at det er et bilde av en mann på vei bort får bli fanget av det, komposisjonen og det fengslende blikket til klarer dette helt på egenhånd.

btw, jeg er uerfaren så det holdet, så vent videre, Inger-Lise

Ok, jeg gidder å svare.
Mine bilder går på form og farge,- det må du mene hva du vil om, også årsaken,- henriksen.
Det er faktisk ikke poenget her.
Tro meg, jeg kunne lagt ut bilder av svært mye mer '' meningsfullhet'', jeg kunnet bli rost for bilder du fant ''meningsfulle''....Tro ikke annet! Men vi er ulike.
Og jeg vil aldri synke så dypt. Aldri!
Jeg gidder ikke nå prøve å forklare hvorfor mine bilder er såkalt ''pene''.....Det får du,om mulig, finne årsaken til selv. Men jeg kan for å være velvillig, fortelle at jeg aldri har sviktet i min proffesjon.

Ser ut til å være meg og deg, Inger-Lise, foreløpig ihvertfall.
Uten forskjellige meninger hadde ting vært dønn kjedelig, så der er vi på bølgelengde. Mitt innlegg koker ned til hva som er poenget med bider, og om det i det hele tatt er nødvendig med noe poeng. Jeg påstår ikke at mine bilder har noe poeng, de er i beste fall middelmådige , men når Aase kommer her med et bilde så forfriskende breddfullt med poeng så følte jeg en sterk trang til å vise min hengivenhet.
Jeg setter også stor pris på at det virker som om du etter alt ønsker en seriøs diskusjon.

Ja vel, så får man kaste seg inn i debatten. Hva i all verden er det som er galt med å dokumentere lidelse? Jeg skal ikke kommentere bildene til Inger- Lise, vi har alle en grunn til at vi tar de bildene vi tar. Men det kan ikke være slik at vi skal unngå å vise menneskers lidelse for en hver pris. Støtter fotografen av dette bildet fullt ut ettersom han a) har hentet inn tillatelse på forhånd, b) har fått godkjent bildet i etterkant. Ikke ta verdigheten fra pasienten ved å gjøre ham til offer. Synes det er bra at noen publiserer bilder som provoserer litt. Selv driver jeg med helt andre greier, men har selvsagt forståelse for at andre ønsker å formidle helt andre ting.

Om dette bildet: Bildet formidler et dyp som man sjelden finner her på foto.no, og jeg kan se på det lenge. Det gir meg absolutt noe, og er derfor godt i så henseende. For meg er dette et bilde som sier noe om refleksjoner over et langt liv, snarere enn nødvendigvis å fokusere på lidelse (selv om det også hadde vært HELT greit) Synes imidlertid at det er litt uskarpt og støyete, og fargestikket er ikke helt der etter min mening. Alt i alt, et godt bilde, som jeg tror kunne vært utført litt bedre.

Fortsett å provosere du:)

Einar

Forøvrig liker jeg form og farge bildene til Inger-Lise også jeg da! Så har jeg kommentert dem alikevel:)

Einar

Oppe som snarest!
Her er ikke mine bilder poenget, men takker.
Når jeg reagerer sterkere enn dere aner, så vil jeg nok få vite etterhvert om jeg overreagerer eller om dette er ok. For meg er det opprørende...
Men èn ting vet jeg, selv om jeg kan, jeg kunne ikke gjort dette.
Jeg kunne dratt til et krigsherjet område og dokumentert virkeligheten. Men for meg er dette milevis i fra det min etiske norm kan tillate.
Ok, jeg har hatt ''slike'' pasienter, og MYE dårligere, som min hverdag.
Jeg innser at ulike yrkesgrupperinger her vil se det ulikt...Selv kan jeg desverre bare reagere med opprørthet...
Har prøvd å forklare, men venter ikke å nå fram. Desverre.

Så var det fram med sablene igjen ser jeg!

Ufattelig hvor mye lidelse (og event glede) kan provosere gitt. Jeg synes bildet ditt er bra jeg. Kunne vel ha ønsket meg litt øyenkontakt men.
Jeg ser at han har det vondt, men samtidig syns jeg han har et drag av aksept over ansiktet - slik jeg ser det.
Jeg blir overhode IKKE provoser av dette bildet, men det er kanskje fordi jeg har vært igjennom den samme nedsablingen selv, noe som har resultert i at jeg har lagt ut minimalt med bilder i ettertid.
3200 iso og litt uskarpt - kanskje ikke så rart?
Fint dokument dette her!

ILS: Hvis du har jobbet 25 år med kreftsyke mennesker så ''ære være deg'' for det. Du skriver at ''Du finner ikke et menneske som er mer åpen og har et mer naturlig forhold til døden enn meg'' - og det har jeg rimelig store problemer med å forstå. Iallefall når du utrykker deg med en slik bitterhet som det du gjør her - slik jeg opplever det.
Når jeg leser resten av de svært usaklige uttrykkene du bruker som f.eks ''prostitusjon'' så virker det for meg som om du kanskje burde sluttet å jobbe med kreftsyke etter toppen 5 år. Forøvrig kan jeg anbefale et par-tre år i terapi. Videre synes jeg bildene dine er vakre - som så mange andre ting i livet.

Lykke til videre begge to!

Mvh Jørn

Hei!
En sterk og god formidling får du fram her. Bildets kvaliteter er ikke gode,men det er sikkert ikke hovedpoenget her heller.Det første jeg la merke til var mannens blikk,det er ganske sterkt. Bildet forteller meg en historie og kan tolkes på mange måter,bra. Her viser du en mann i livets sluttfase,bak han ligger et langt liv med erfaringer,opplevelser,sorger,gleder osv. Foran han ligger i alle fall den tabu belagte døden som rører ved så mange følelser hos mennesker. For meg er det å bli født/leve livet/døden 3.like naturlige deler. Bildet provoserer ikke meg på noen som helst måte,heller tvert i mot. Har ca 15 år bak meg i helsesektoren,ser ikke noe uetisk i å legge ut slike bilder så fremt ''tillatelsen'' er i orden. Det betviler jeg ikke at den er siden du har fulgt personen over så lang tid.
Når det blir lagt ut bilder av nyfødte er alt greit,når det blir lagt ut bilder av mennesker i ''sluttfasen'' skaper det ofte reaksjoner......
For meg er begge deler like normalt og en del av livet.
Mvh:
ketil

Aase Roeros Karlsen: Jeg synes det er bra at du bringer temaet døden opp på banen med dette bildet. Jeg deler Ketil Olsens synspunkt på dette, døden er en naturlig del av livet. Jeg forstår ikke ILS`s reaksjon!
Jeg liker kornetheten, og jeg liker mannens blikk som forteller så mye. Omgivelsene er dokumentert godt, en klut i fra helsevesenet og kanskje en sykehjemsseng.
En eventuell teknisk svakhet i et bilde (jeg tviler på om jeg vil kalle det det her) kan ofte bidra til å løfte bildets uttrykk høyere. (Dette er min oppfatning, og jeg er ingen erfaren fotograf).
Derimot er jeg en erfaren sykepleier, hvis det har noen betydning. Jeg mener det er urelevant. Alt i alt et godt foto. Hvis dette er provokasjon, fortsett med det ARK!
Mvh Andreas F

Først til selve bildet: Det hadde gjort seg, i mine øyne mye bedre i s/h og med mer kontraster....så til diskusjonen: Det moderne mennesket har mistet det naturlige forholdet til døden...hvorfor skal vi gjemme det vi alle skal møte? Ser nesten ut til at dette temaet skal ''skyves under en stol''? Om noen har jobbet i helsevesenet hele sitt liv spiller ingen rolle for meg....har i hele mitt ateistiske voksne liv hatt ett naturlig forhold til døden...og nyter derfor vært åndedrag av livet...ta vare på det vi har....støtter derfor temaet ditt 100%...ett bilde som forteller noe, slik skal det være, mvh Ulv

Hei.

Jeg har ikke tenkt å legge meg ut i en diskusjon og dette innlegget vil være det eneste jeg legger inn som kommentar til bildet og innleggene som har kommet. Jeg ble gjort oppmerksom på bildet via en bekjent av meg og vil komme med noen refleksjoner til bildet.
Først vil jeg si at jeg tror dette bildet hadde gjort seg mye bedre i sort/hvitt med sterke kontraster. Jeg har nok ikke lang nok erfaring til å si om bildet er kvalitativt korrekt, det overlater jeg til de med bedre kompetanse på det området.
Noema (meningen om noe) gir meg noen tanker. Diskusjonen her startet med Inger-Lise sine kommentarer, flere har støttet henne og andre har andre meninger om det å ta bilde av mennesker som lider. Jeg forstår Inger-Lise sine reaksjoner og tanker. Man skal være forsiktig med å publisere bilder av mennesker som lider, uansett om man har fått tillatelse av personen eller ei. Jeg tok selv en del bilder og film av min bror da han lå for døden (kreft) for noen år siden. Filmen har jeg tatt vare på fordi han ønsket å formidle sine tanker som vi måtte ta med oss videre i livet, men bilden, de er kastet. Hvorfor? Jo, han sa følgende til meg noen dager før han døde ”Du, de bildene du tok, hva skal du med dem?” Hva jeg svarte husker jeg ikke, men hans ord husker jeg. ”Jeg vil ikke at du skal henge opp bilde av meg slik jeg ser ut nå, det er ikke slik jeg vil bli husket”.

Så, min mening er følgende:
Hvis en person som ligger i sykesengen IKKE ber om å bli tatt bilde av, glem det, ikke ta det bildet. Det er ikke hvor vidt man vil gi tillatelse eller ei som opptar det emosjonelle hodet til vedkommende. Noen ganger kan det være riktig å vise lidelse i form av bilder, men da bør det være personanonymisert og ha en misjon eller være en del av en hendelse.

Hilsen
Zett

Her er det endelig et bilde på foto.no som berører meg! Har sett mange bilder her nå, fine, vakre, eksperimentelle og varierte. Men svært få har berørt meg på en slik måte som her. Og jeg synes vi skal tørre og tillate bilder som berører. Og vi skal berømme fotografer som tar den belastningen det uten tvil er å gå inn i enn slik samhandling. Det er en belastning på et helt annet plan enn å fotografere natur, slik jeg ofte gjør.

De som reagerer sterkt mot bildet har selvsagt rett til det. Men jeg mener det blir usaklig å gå til sterke angrep mot fotografen som person (f.eks. å kalle vedkommende for prostituert). Det er uprofesjonelt.

Den tekniske utførelse er her underordnet budskapet. Men jeg synes uansett at bildet fungerer teknisk tatt i betraktning situasjonen det er tatt i og det begrensede lyset fotografen har hatt til rådighet.

Mvh Dag Aage

Ett foto og det bobler over av følelser på bristepunktet.
Det må i alle fall sies at bildet treffer og rører strenger i oss.
Ingen tvil om at dette fotografiet i sin enkelhet og litt mangelfulle tekniske kvalitet har sin misjon.

En av våre mest kjente fotografer uttalte på et seminar at han alltid var opptatt av å vise vedrighet ovenfor de han fotograferte, enten det var under trygge forhold i Norge eller i en flyktningeleier på Akrikas horn..
Kanskje noe å tenke over for noen og enhver av oss som fotograferer mennesker?

Hadde dette bildet vært lyssatt på en annen måte, eller presentert i kunstnerisk BW innpakning hadde det vært mindre provoserende.
Men jeg tror fotografens intensjoner da hadde bommet.

Jeg ser dette er en del av et helt kunstprosjekt, og vil være litt varsom med å trekke for bombastiske slutninger.
Død og lidelse er tabu i vår verdensdel, og det er i grunnen litt trist.
Det fjerner oss fra livets totalitet.

Bildet engasjerte meg og satte i gang en lang tankerekke.
De fleste bildene på foto.no gjør ikke det.

Mvh
arve

Hei alle sammen!

Takker alle for utfyllende kommentarer, både negative og positive, interessant. Som sagt er dette et prosjekt med flere nivåer. Jeg viser 4 fotografier, en video og en videoinstallasjon. Hvis det er noen som kan komme på utstillingen i Theresesgt 5, og se helheten i arbeidet, er dere hjertelig velkommen. Vi har åpent hver dag fra kl 14 00 -18 00, til og med 17 mai. Vi har laget en katalog med tekst til bildene som kan hjelpe til å forstå tankene til mitt prosjekt bl.a. For meg handler det om den manglende medmennskelighet i samfunnet som bare blir hardere, alle har nok med sitt. Tar gjerne diskusjon etterpå.

MVH
Åse Karlsen
(Aase på pc uten æ,ø,å)

Jeg synes dette er et godt bilde. Uten at jeg har sett de andre bildene som det er i serie med, så fungerer det bra isolert sett og. Men virkningen er sikkert bedre dersom en ser helheten i de ulike elementene du beskriver utstillingen består av.

Javisst berører dette bildet en tematikk som kan treffe ulike punkter i enkeltbetrakteres følelsesliv, uten at jeg greier å se noe negativt i det. Heller tvert om. Og det er vel noe av poenget med denne type bilder, å få frem følelser og assosiasjoner.

De tekniske sidene ved bildet ser ikke jeg på som noe problem. Bildet er grovt bl.a. på grunn av høy iso - uten at jeg anser det som noe problem. Og jeg antar utstillingskopien ser bedre ut en denne webgreia. Det flate lyset og de blasse tonene sammen med den slappe kontrasten forsterker etter mitt syn mye av uttrykket i bildet. Om dette bildet hadde vært teknisk fullkomment etter den sedvanlige A4-normen, ville det ikke kommunisert det samme - det ville mistet mye av uttrykket.

Takk og pris for at noen ser utfordringen i å ta og formidle slike bilder. Jeg er veldig glad for å få se slike bilder innimellom - på et foto.no som for en sørgelig stor del består av intetsigende avbildninger av siklende isspisende unger, tamme kjøttmeiser og andre meningsløsheter.

Her er mange sterke ord brukt, og jeg syns flere av oss har gått for langt.
Men min reaksjon er ikke personlig betinget, derimot sprunget ut av kunnskap og erfaring. Bl.a, som nevnt: Hvorfor villighet er til stede..Noe jeg selvsagt ikke kan utdype nærmere.
Men jeg vil minne om at pressens ''Vær Varsom-plakat'' inneholder punkter om nettopp dette.
Jeg tåler uenighet, skulle bare mangle. Men håper at noen vil tenke over det jeg her har nevnt.

Mvh Inger-Lise

P.S. Jeg vil gjerne legge til at dette ikke er nybrottsarbeid...Det vil enhver oppegående person vite.
Viljen til å utføre oppgaven best mulig, burde kanskje vært til stede, uansett ståsted moralsk/etisk..
Mvh Inger-Lise , - som setter sluttstrek nå.

Takk for konstruktiv kritikk Tommy, hyggelig. Jeg har lagt ut bilde nr 2 i dette arbeide. Sitter å jobber på spreng for å legge det inn på et web galleri. Tar nok noen uker før det er på plass. Web adressen er www.vincent-lunge.com det kommer da til å ligge på schugacube.

Inger-Lise, vet ikke hvordan jeg skal tolke de siste kommentarene dine, beklager.

MVH
Åse

Heisann Aase!!

Likte bildet ditt jeg, men skulle gjerne likt og sett det i s/h.

Liker måten du formidler et vanskelig tema på.
Og det fikk igang tankekvernen hos meg....død/lidelse/sykdom er et tema som ikke bør stikkes under en stol, og jeg synes du formidler det på en fin, og var måte.


Kristine

Dette er faktiske sjølve livet, om vi liker det eller ei. Bra dokumentert.

Synes ditt prosjekt kommer meget fint ut her Åse.
Ingenting å stikke under så lenge det ikke lukter utlagt tarm.
Etter min mening et godt budskap om at
''fra jord er du kommet, til jord skal du bli''.
Egentlig det mest naturlige bildet av verden sammenlignet med graviditet.
Fint teknisk innslag der du setter ISOen som et virkemiddel for ''visner hen''.
En anbefaling følger for ditt sterke bilde.
Med hilsen fra Eivind 8~))

Hei alle sammen!

Tusen takk for alle kommentarer, negative og positive, reflekterte og affekterte. Anbefalingen. Dette har ikke vært et lett prosjekt å jobbe med. Jeg valgte å vise det fordi jeg synes samfunnet blir hardere og empatien skranter. Alle har nok med seg og sitt. Man verken kjenner, hilser eller tenker på hvordan ''naboen'' har det. Jeg ble kjent med han for 8 år siden. Da hadde han ikke hatt sosial omgang siden konen døde mange år før det. I disse 8 årene har jeg hørt livshistorien hans. Barndom, ungdomstid hvor han dro på sjøen, havnebesøkene i Buenos Aires, avmønstringen fordi han fikk malaria, jobben som rørlegger, alle spøkelseshistoriene han trodde fullt og helt på. Sorgen over sin kone. Det var viktige historier for ham, og som ble viktige for meg. Jeg har kalt prosjektet: Å være gud, å bestemme over liv og død, uten å vite det.

80 år, var dårlig til bens, hadde ikke kontakt med familien, ingen venner unntagen katten, og duene han matet fra vinduet.
Etter utallige klager på due mating fra naboene i gården, ble han etter 30 års klaging kastet ut. Fra den dagen han fikk utkastelsesbrevet slo han av varmen, åpnet vinduene, sluttet å spise og drikke.
Etter 10 dager var han så svak at han måtte sørge for at i hvert fall katten fikk mat og vann. Han trykket på trygghetsalarmen, fikk de til å ringe en nabo som han visste ville ta vare på katten. Han nektet å bli lagt inn på sykehus, men han hadde organsvikt og lungebetennelse, han klarte ikke kjempe imot innleggelsen.
Sykehuset prøvde redde ham medisinsk, men han dro ut drenet fra lungene og venaflonet han fikk næring gjennom.
Han hadde bestemt seg for å dø. Han var bitter, ensom og hadde ingen livsgnist lengre.
Han døde, 1 måned etter han fikk brevet.

Hvil i fred

MVH
Åse

Hei Aase! Opplysningene dine er desverre ikke nybrottsarbeid..Hverken på den ene eller annen måte! De holder ikke! Vi har hørt/sett ''værre''...
Jeg syns du er uhorvelig frekk når når du trekker medmenneskelighet inn i dette! Jeg blir rasende! Tro hva du vil om undertegnedelses troverdighet...........
Tror du ikke andre har sett mer enn deg? Tror du ikke andre har bedre kunnskaper enn deg, når det gjelder hvorfor denne pasient har gitt sin tillatelse?
Til de som ikke vet, og kun tenker at de som har fått se lidelse etc på nært hold: Arme dere! Hadde dere bare visst hva dere forfekter!
Kanskje finnes det en annen form for medmenneskelighet? En ekte sådan, uten behov for å vise seg....?
Men man må vite.........
Så ok!

Inger-Lise

P.S. Jeg bkeklager STERKT at jeg har medvirket til oppmerksomhet om ditt bilde!

Gud hjelpe meg, hvor du er frekk! Snylte på andres uvitenhet!

Din naivitet er du unnskyldt, Aase.......

Hvor er taushetsplikt?
Om du jobbet for han i pleie?
Å om ikke..så skriver du at at han var ensom...?
Jeg er sjokkert over at det kan skrives slik under et bilde...
Har 20 år hvor jeg har jobbet i helsesektoren... å vet hvor strengt dette er !

Jeg har flere år bak meg hvor jeg jobbet som frivillig i besøkstjenesten i Oslo bl.a Å fikk oppleve mange eldre som var meget ensom.

Medmenneske er man når man gjør noe for personen mens den lever...
man bør være forsiktig med hva man skriver.
mvh monika

Les pressens ''Vær varsom-plakat'',-den som gidder,-og forstår....Andre kan man ikke hjelpe!
Adre? Sint? Ja!!

Inger-Lise!
Du som er sykepleier? med lang fartstid bak deg. Hvor/hva vil du med dine meninger/påstander om dette bildet?? Forstår det har engasjert deg sterkere en noen andre her. Men kan bare ikke forstå noe av din reaksjon til bildet. Er dypt uenig med deg. Hvem har brutt noen taushetsplikt/løfte her? Kjenner du noe til hva fotografen har av tillatelser til å publisere bildet? Eller blir det også kun påstander som henger i lufta fra din side??? Det bør en være veldig forsiktig med.
Synes du har overreagert fra din første kommentar under bildet og har problemer med å ta det du skriver seriøst.
For ordensskyld har jeg jobbet vel 15år i helsevesenet og kjenner utmerket til taushetsløftet bla.
Mvh:
ketil

Ketil!
Jeg har ikke med ett ord nevnt ordet taushetsplikt!
Her går det faktisk dypere.
Og der kan jeg faktisk ikke hjelpe noen............Som ikke forstår selv!
Hjelpe oss!

Hei

Jeg har alltid forholdt meg til ''Vær varsom plakaten''. Som fotograf er den som en bibel. Derfor tok jeg alle forhåndregler, når han ba meg fortelle hans historie. Vitner, underskrift etc. Virkeligheten er værre enn fiction. Synes det er beklagelig at dere som har jobbet i helsevesenet ikke tåler at enkelthistorier ikke blir fortalt. Mange historier er veldig mye værre enn dette etter mitt syn. Men alle er like viktige. Han var redd for å havne på sykehjem, neddopet, med skift av bleier en gang i døgnet, og uten å bestemme over eget liv. Så han gjorde på sin måte og ba meg fortelle med bilder og ord. Skulle jeg nekte han sitt siste ønske? Jeg lovet, og jeg har holdt det.

MVH
Åse

Du bør holde deg for god Aase! Ikke snakk om bleier her! Om du ikke har bedre kunnskaper, er du trolig unnskyldt..........
Arme oss. Her er IKKE snakk om å fråtse i menneskelig lidelse! De som ikke forstår bedre, VIL jeg ikke hjelpe, av proffesjon......

Du er så frekk at jeg grøsser! Gjemmer deg bak det jeg som sykepleier ikke kan skrive! I din uvitenhet? Det håper jeg, gud hjelpe meg!

Inger Lise: De så til de grader emosjonelt ukontrollerte reaksjonene dine under dette bildet gir meg en følelelse av at det er andre og mer personlige årsaker/erfaringer/opplevelser i din livssituasjon eller livshistorie som ligger bak enn et nøytralt faglig standpunkt. Beklager å måtte si det, men din måte å reagere på her gir meg en slik følelse.

Jeg blir hverken provosert eller berørt av bildet. Uten diskusjonen her ville jeg bare tenkt på det som et knips av en gammel bestefar på sykehus. Folk legger ut dårlige amatørbilder av barna sine, så ''gammel bestefar'' er ikke annerledes for meg.
Ikke noe ved bildet som forteller meg at han er døende, men at han er gammel og på sykehus. Derfor synes jeg ikke bildet i seg selv er spesielt fortellende.
Fototeknisk sett er bildet dårlig ut i fra vanlig standard her på dotten.
Uten diskusjonen ville jeg ikke kommentert bildet, men bladd forbi.
Synes diskusjon om dokumentarbilder og etikk er helt på sin plass på enkelte bilder her inne, men skjønner ikke helt at dette bildet provoserer diskusjonen. Pga nevnte faktorer. Men en ting tenker jeg da, at dersom man skal ta det siste bilde av en døende mann og legge ut på allmenn beskuelse- bør det ikke kunne oppvise en viss fotografisk kvalitet?
Aase, det er tydelig du får endel anklager her som du ikke kjenner deg igjen i. Virker som om du har lagt ut bildet i beste hensikt. Hvis mannen ønsket å formidle noe med dette bildet gjennom deg, kan jeg skjønne det betyr endel for dere begge. Hans tillatelse er alt du trenger. Den har du fått. Om han er gammel og døende, er han likevel ikke umyndiggjort, og hans stemme bør respekteres.
Ps hvis noen gidder å vri og vende/misforstå eller kverulere på innlegget mitt, så er det greit, men jeg har annet å gjøre enn å svare.

Mvh Aina

Jeg er fullstendig med deg, Aina. Å eventuelt sensurere dette bildet ville ville ha vært en underminering av objektets myndighet, han han ville ha sin historie dokumentert (fotografiets hovedoppgave har historisk sett, helt i fra midten av 1800tallet, vært dokumentasjon), og Aase har rett og slett gjort sin plikt.

Jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon her, men ønsker å vise til Iñaki Domingo som dokumenterte sin døende mor på en vakker og særdeles nær måte. Se artikkel og bilder her: http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=40105

Frank

Enig med mye av det Aina Solem skriver. Jeg synes bildet er dårlig. Teknisk selvfølgelig, men ikke minst så er det helt uten spor av innlevelse og evne til å utnytte fotogafiske virkemidler. Dette er rett-på der jeg har mistanke om at det viktigste for den som har tatt bildet har vært å ta en mulig personlig utfordring som ligger i det å være tett på en døende over tid. Uten tanke på å lage en fotografisk dokumentar på annen måte enn å knipse ''offeret'' når anledningen byr seg. At en slik oppgave ikke tas mer på alvor av fotografen er ikke særlig egnet til å høste respekt hos meg i hvert fall.

Og så spørs det om han synes det var greit å bil lagt ut på et bildegalleri på internett, en avgrenset utstilling er én ting...

Jeg er veldig enig med Chr. Glorstad over her. Har ikke noe imot dokumentering av lidelse og død eller livets slutt, og synes f.eks. at serien som Frank nevner over er et utrolig sterkt og fint prosjekt der fotografen har investert mye av seg selv.

Men her føler jeg nok at denne mannen med sin skjebne hadde fortjent å bli presentert på en mer seriøs måte enn med dårlige snapshots og et oppsummerende innlegg nærmest i stikkordsform (Buenos Aires, død kone, katt, duer) på et internettforum.

I blant kan man i A-magasinet eller andre steder se sterke skildringer der vanskelige temaer behandles med verdighet og settes i sammenheng. I de beste av disse har fotograf/journalist investert mye av seg selv. Det synes jeg ikke er tilfellet her.

mvh AK

Har nå startet diskusjonen om dette på diskusjonssidene.

Syns ikke bildet fortjener all oppmerksomheten - men vi kan absolutt fortsette diskusjonen.

Som jeg skriver på diskusjonssiden syns jeg måten dette er gjort på er uverdig. Det smaker mer av Se & Hør enn av Sagado (som også har dokumentert lidelse og elendighet).

Denne mannen hadde fortjent å få sin skjebne dokumentert på en annen måte - eller ikke i det hele tatt. Og taushetsplikt eller ikke - her syns jeg nok fotografen har demonstrert at hun mangler etisk gangsyn.

Og ''Vær varsom'' -plakaten som det refereres til, sier bl.a. at i visse situasjoner må pressen beskytte intervjuobjektet mot seg selv (fordi mennesker ikke alltid forstår rekkevidden av hva de sier ja til)


AK

Bildet ditt er i utgangspunktet ikke så spennende, men detaljen med institusjonshandkleet i relasjon til den hvite puten gir noen tanker om sykdom.

Det er bra at slike bilder tas, for man skal ikke være redd tabu i norsk kultur. Sykdom, lidelse og død er like mye av livet som friskhet, glede og livslyst. Ditt bilde gir i hovedsak noen føringer om sykdom, uten at dette er spesielt uthevet.

Det faktum at bildet ditt engasjerer er det beste kvalitetsstempel det kan få!

Aase: Jeg tror ikke det er historien folk reagerer på, men stedet du velger (her) og måten du gjør det på (den fotografiske gjennomføringen).

Her på dotten er dette en kombinasjon av gode intensjoner og dårlig gjennomføring som passer dårlig sammen.

Om streker finnes, og noen går over slike, så er det Inger Lise Sundberg slik hun oppfører seg i tråden her. Dette kaller man gjerne fundamentalisme. Litt penere kunne man kallt det hysteri.

Sitat ''Du finner ikke et menneske som er mer åpen og har et mer naturlig forhold til døden enn meg. Det vil jeg påstå'' - blir selve definisjonen på selvmotsigelse. Innleggene i tråden er mer beskrivende i forhold til det krampeaktige, halvveis fornektende synet vi har på døden her i landet - hvor denne skal håndteres med en 3m lang pinne.

Det er flere her som godt kunne dyppet hodet i litt kaldt vann så det kunne blitt en seriøs diskusjon, men dette er meningsløst.

Jeg må være blind, for jeg ser ikke lidelse og død. I hvert fall ikke uten å sette fantasien i sving. Jeg ser heller ikke noe galt i dette bildet. En stakkarslig gammel mann som ser nedfor og sliten ut.

Jeg syns bildet er helt greit jeg.

Stå på!

Er helt enig med Erlend Mørk og et par andre her. Latterlig måte du legger fram saken din på Inger-Lise.

Utover håndkledet er det absolutt ingenting i bildet som forteller meg om lidelse (f. eks. en bagatell á la brukket tå), lang mindre død. Mannen kunne like gjerne vært engasjert i barnebarnets oppglødde historie om nisser og troll.
Det er meg mao. ubegripelig at noen kan reagere så voldsomt.

Informasjonen som følger senere burde imidlertid vært utelatt.
Både fordi det påtvinger betrakteren en historie bildet i seg selv ikke forteller og (ikke minst!) fordi opplysningene stakkarsliggjør den avbildede fremfor å rette fokus mot det (her) aktuelle samfunnsproblemet.

Jeg utelukker selvsagt ikke at en annen kontekst kunne gitt bildet (en helt annen og) dypere mening.

Til debatten: Jeg ser ikke noen sterke etiske prinsipper som har blitt brutt her. Det er vel heller en begredelig tankegang at man ikke skal kunne dokumentere dødende og lidelser. Og det er langtifra prostitusjon som noen nevner lenger oppe. Personlig synes jeg vi i vårt samfunn har mistet mye verdifullt i livet fordi vi distanserer oss for mye til døden. Døden er noe av det mest naturlige som finnes, og den er sikrere enn livet...Ingen vet hvor lenge man lever - alle vet man skal dø...

Til bildet: Slett teknikk som ikke tilfører bildet noe. Det er ingen nerve i dette bildet, og jeg skjønner rett og slett ikke hvordan noen kan gå så utrolig i taket av dette. Bildet berører meg ikke i lilletåen engang...

Mvh Toby

Hadde bildet vært av høyere teknisk kvalitet ville det lett ha skygget for meningen med bildet. En klarere flate, livligere farge og en mer spennende lyssetting ville ha sminket døden til og gjort bildet langt mindre ærlig. Bildet er tatt 'in situ', det ser en lett, og dét gir bildet sin ærlighet og treffende kraft.

Her engasjerer debatten mer enn bildet. Jeg klarer ikke å se at dette er noe annet enn et snapshot av en syk gammel mann. En annen fotografisk tilnærming kunne fått budskapet frem langt bedre. Hvis det er slutten på livet som er rammen så får jeg ikke tak i den. Debatten om moral og etikk er forsåvidt interessant, men da gjerne på debattsiden hvor også tilgrensende temaer har vært oppe et utall ganger.

Kjell S

Jeg syns kritikken er uten grunnfeste. Når folk påpeker dårlig teknikk er jeg ikke direkte enig. Greit at det er litt ''slitt'' men jeg syns det passer utrykket. Hva er verre med dette enn f.eks andre fotografer som er velpublisert og priset som har dekket venner og venners-venner som har lidd av aids/kreft etc? Og det finnes plenty av dem som har teknisk elendige bilder.

Tror ikke akkurat fotografen har behandlet vedkommende som en jobb/modell/prosjekt, men heller som et medmenneske.

Inger-Lise Sundberg: Jeg syns det er direkte latterlig av deg å angripe noen på bakgrunn av hva du syns om bildet subjektivt. Greit å gi kritikk, selv subjektivt men repedativt angripe med en slik krass holdning ville jeg ha holdt meg for god til. Selv om du ble så hinsides provosert. Erlend Mørk sa det som burde ha vært sagt for lenge siden.

Når ting engasjerer og provoserer folk så heller lag en diskusjonstråd tidligere og referer til bilde, la det heller bli en åpen ordentlig diskusjon/samtale og ikke bare det vanlige her.

Mvh.
A.

Hei Åse

Jeg synes det er prisverdig at du og denne mannen vil sette døden på dagsorden Åse. Jeg synes også du får det til, uten å avspore ved å gi døden ferniss av mening, symbolikk eller høytidsstatus. Jeg deler ikke oppfatningen noen gir uttrykk for her, at dette bildet ér eller viser noe uverdig (egentlig ''disse bildene'', for nå er det vel tre bilder her). Den snappshotaktige stilen alminneliggjør døden, bringer den tilbake dit den hører hjemme, inn i livene våre.

Det handler forresten ikke bare om døden, men om det å bli til overs slik jeg ser det. Deler av debatten under dette bildet viser hvor farlig umyndiggjort man lett kan bli når man kommer til det avsnittet i livet da man skal dø. Det ér uverdig.



Hjerteligst
Frode Langset

Hei!
Jeg har beklageligvis ikke vært på nett på noen dager, men har nå lest og vil si:
Serien Frank Hesjedal viser til er nær og fin, god og seriøs!
Jeg er helt for å sette døden på dagsorden! Det er en uting i vårt samfunn at døden skal nærmest være noe man ikke snakker om. Døden er like naturlig som livet. Jeg syns det er positivt med åpenhet omkring død, sykdom og alt som følger dette.
Det er mange motiver jeg er blitt tillagt her, og det får så være. Jeg ser at jeg ikke har fått fram min mening.
Men jeg skal være den første til å si at jeg her ble veldig sint og derfor ikke har lagt fram min mening på riktig måte. Beklager det, og beklager Aase at jeg ble for personlig!.
Men jeg mener fortsatt at dette var en uverdig måte overfor pasienten. Jeg håper også at han var fullt ut inneforstått med saken og at hans dømmekraft ikke på noen måte var redusert utover det som selve tilstanden alene gjør.

Mvh Inger-Lise

Her har fotografens presentert så mye sensitiv informasjon at jeg begynner å lure på om det kan være lovlig.
Vil faktisk be foto.no undersøke om man har anledning til å gjøre slikt.
fløde-

Noen reaksjoner går mot sensur mens andre skal finne ut lovligheten på det hele (Fløde). Enkelte går helt av skaftet og påberoper seg kunnskap (den rette Kunnskapen) om temaet som er så sensitiv at den ikke kan deles med andre.
Jeg trodde at slike holdninger var utdødde men der tok jeg feil.

Mvh
HelgeRB

Det finnes en Lov om personvern i Norge, mon tro om den er blitt brutt med de mange opplysningene om et menneske som ikke kan forsvare seg lenger. Og NB - disse opplysningene er lagt ut på internett.

Jeg vil som Geir oppfordre eierne av foto.no til å sjakke lovligheten.

AK

Her vil jeg støtte Geir Fløde og Anni Kari Berg Korsmo.

Inger-Lise

En liten at noen ikke er moralske voktere.

Så lenge det ikke er ''snuff movies'' er alt OK.

Å respektere andres meninger er essensiellt for å få samfunnet til å fungere.

Skal du grave opp lika i plast? Kan godt være med på det.

Husker godt fattern, ingen problemer med det.

Hvem er redde?

Gud er der!

Med hilsen fra Eivind 8~))

Anne Kari Berg Korsmo og dere som bifaller henne i hennes siste utalelse: Hvis det er noe som er usmakelig i forbindelse med dette bildet, så er det rett og slett denne typen uangripelige og dulgte hentydninger mot fotografen som dere kommer med/støtter opp under. Hvorfor kommer dere med hentydninger om at Åse er lovbryter når dere ikke har peiling på om det stemmer?


Hjerteligst
Frode Langset

Hei Frode,

det er ingen dulgt (og uangripelig) hentydning jeg kommer med.

Etter mange år som journalist, med en erfaring som har blitt en magefølelse om at man måtte sjekke opp og ned at sitater ble riktige, at foreldrene til barnehagebarn o.s.v. ga sitt samtykke til fotografering, det samme i institusjoner, fengsler o.s.v., tenker jeg at det kanskje også fins lovregler man bør holde seg innenfor på internett når det gjelder å legge inn bilder av mennesker samt opplysninger om dem.

Ikke noe dulgt og antydningsvis. Men en magefølelse om hva som er sømmelig og usømmelig (uff, disse ordene føles så gammeldagse).

Jeg er jo ellers definitivt tilhenger av å vise bilder av ting som har vært tabu, som Sally Manns siste prosjekter om død, for å nevne et eksempel. Men presentasjonen og omstendighetene omkring utleggelsen er viktige.

Har ellers ikke noen ''agenda'' i dette, det engasjerte meg da jeg så bildet og begynte å reflektere.


mvh AK

Jeg vil også føye følgende til mitt forrige innlegg:

For alt jeg vet, så var Åse en av denne mannens nærmeste venner, kanskje den nærmeste, og kanskje den eneste. For en utenforstående å påta seg rollen som denne mannens forsvarer, mot Åse (!), og mot hennes antydningsvise uetiske handlinger i forhold til ham, synes jeg krever forsiktighet, særlig fordi han ikke selv lenger er i stand til å gi sitt samtykke til en slik kritikk. Å komme drassende med sin journalistiske CV, uangripelige magefølelser, sykepleierutdannelser og påstått ærlige hensikter blir for bleikt i mine øyne, ganske enkelt.

Hjerteligst
Frode Langset

Er nødt til å si meg enig med Frode her. .

Mvh Håkon

Et fint bilde som gjøre meg trist!
Har selv mistet et kjært familiemedlem til kreften.
Og det å kunne vise livets forskjellige sider er bare med på å berike foto.no.

For min egent del så startet jeg å tenke på hvor kort live kan være når jeg så dette bilde, og hvor urettferdig livet også kan være.

Hei Aase! Det er synd det ikke er fra nå av og utover du skal ha utstillingen din, for maken til gratis reklame skal du lete lenge etter! Og ikke bare ved engasjement av ulik art her under et av dine utstillingsbilder, men også gjennom en diskusjon i Forum. Du ville nok fått mange besøkende i lokalene i disse dager om det var nå du holdt den. :-) Med 1953 visninger på dette ene motivet akkurat i dette sekund - treffer du ei nerve i folk; enten det er nysgjerrige blikk, engasjerte dottere i diskusjonen her inne, bildekritikk her inne, eller for å se hva som egentlig skjer kontra diskusjonen i Forum. :-)

Anne-Lise

Hei alle sammen

Takker for alle kommentarer. Beklager til dere som ble opprørt.

Når professor i fotohistorie Robert Meyer valgte ut dette prosjektet av en hel rekke andre prosjekter jeg har jobbet med, ble jeg usikker, men siden jeg hadde tillatelse av de avbildede forsikret han meg om at det handlet om mennesker. Realiteter i vårt samfunn. Dette prosjektet er det såreste og næreste jeg hadde. Det er veldig personlig, de er min sorg.

Jeg ble også invitert av Vincent-lunges institutt til å vise prosjektet på deres nettgalleri. Det er en rekke kunstnere som jobber enkeltvis og/eller i grupper.
De siste ukene har jeg jobbet med det. Nå ligger prosjektet på www.vincent-lunge.com/schugacube

Til dere som synes det ble for sterkt, ikke se på det!

Til samtidskunst interesserte er det mye annet å klikke seg gjennom, kos dere!

MVH
Åse

Hei Aase!
Vil bare si at det for meg ikke handlet om at bildet ble for sterkt.
Det var andre ting...Jeg lar det ligge.
Likevel: Gratulerer!

Inger-Lise:)

hei..liker bildet ditt jeg:)) døden er den helt naturligste ting i verden. akkurat som en fødsel:) har sett mange lidene bilder her inne som bare får ros.. eks. fattige,skittende barn som jobber for maten ute på jordene,det er også endel av den verden vi lever i. blir helt forskrekket når noen må lage så mye ut av dette bilde. det skildrer livet. en gammel mann som ikke har lenge igjen å leve.. ingen synd-som voldtekt ol... se i avisene så finner dere værre ting.. eller nyhetene!! men aase har jammen fått til det viktigste her inne, respons!! mange følelser ble satt i svig-BRA aase!!
mvh rikke

Sterkt, Aase! Sterkt, og samtidig vakkert! Takk for at du delte det med oss! Tror du gjorde lurt i ''advarselen! tre kommentarer over min, utfra reaksjonene du fikk under dette bildet. Du fremstiller dette slik at det rører ved følelser....

Anne-Lise

Tusen takk for kommentarer alle sammen! :)


Med sol og sommer hilsen fra Åse

Well - this image came up today in the discussion-forum, and hence I didn't see it before there is a strong desire to leave a few words - knowing that it is a sort of opportunistic behaviour to add a comment in the end of a long discussion – if you want to say a safe entry.
Regardless such tactical views – I would recommend without any remorse to see this – and other mages in the presentation at vincent-lunge.
Often a whole presentation adds a different level to an image- and it might change the one or other view on this particular image – and the subject as such.
In my view this photo is a worthy result of a reflection of working with people who have reached a point where our normal way of reacting isn’t really relevant anymore.

It is an interesting discussion to find out if it shouldn’t be a choice everyone is free to make to look – or not too look at such an image.
A presentation at Foto.no is in some ways forcing people to react – our most often approach is of course to delay this confrontation with the very powerful subject death as long as possible.
In some ways you have decided to avoid this discussion – and have created facts – which I believe is correct to do – as the theme isn’t ours to choose anyhow.
Respect for your way of going through this discussion…and respect for an image which is well done, and not only in technical terms.

Hei Georg

Tusen takk for utfyllende konstruktiv kommentar. Setter stor pris på den!

MVH
Åse