Ser en bort fra "digitalglattheten" hva gjelder tekstur så er dette et bilde som kan minne om enkelte av situasjonsportrettene til Robert Frank, Diane Arbus og fotografer i den sjangeren. Utrykket fremstår spontant og blikket kommuniserer noe uten at jeg helt vet hva. Kanskje litt overaskelese? Kanskje litt blyghet? Kanskje litt spørrende? At det ikke ligger noe fasitsvar her på slike spørsmål er for meg mye av styrken ved bildet. Det er noe åpnet og uforløsende med hele motivet og situasjonen - og komposisjonen og vinkelen...og ikke minst blikket. Og den store lua rammer så flott inn hodet til den lille her.

Hei Tommy og takk for kommentar. Digitalglattheten som du nevner kan muligens skyldes at han er temmelig glatt i huden. Tror kanskje bildet skaper en slags forventning om at teksturen skal komme godt frem. Han har ikke leire eller søle i ansiktet, men litt sot etter pølsegrilling over bål:-) Men skjønner godt at man forventer mere griseri i ansiktet i forhold til skitt. Har sjekket skarphet og fokusområde og ansiktet er skarpt nok til at jeg ser porer når jeg sjekker originalsize.

Hyggelig med dine funderinger og er enig i mye av det du nevner.

mvh John-Tore

Dette likte jeg godt!

De klare og uttrykksfulle øynene har mye tiltrekningskraft.
Grunnen til at dette kommer så godt frem har kanskje med teksturene å gjøre. Kontrastene mot den grove lua og fleecegenseren sammen med det skitne fjeset får de glassklare øynene til å skinne.
Kunne du få fram litt detaljer i den sorte "bremmen" i lua? Synes denne tynne ringen i sort blir litt forstyrrende, som et hull i bildet.

Mvh Joachim

Hehe...bare for å oppklare litt, det du skriver om huden, skitt, skarphet, fokus osv. stemmer sikkert det. Min kommentar derimot var ikke rettet mot noen av de tinga. Det jeg siktet til var den generelle "teksturen" i hele bildet...dvs. ansikt, lue, jakke, bakgrunn - alt sammen er veldig digitalglatt sett i forhold til de referansene jeg knyttet kommentaren til. Det med tekstur er jo en av de store forskjellene mellom film og digitalt når det gjelder sv/hv.

Et godt hverdagslig portrett

Jeg blir veldig sugd inn her. Bar-
- Eli

Et fantastisk godt bilde! Jeg tror øynene og utrykket på gutten overskygger alle andre eventuelle "problemer" med dette bildet! her er det utrykket som er blikkfanget, ingenting annet!

Hei igjen. Takk for alle kommentarer.

Tommy: ok da skjønner jeg hva du mener:-)

Hans Christian: Først, hyggelig at det falt i smak.
Mulig det du sier er riktig. Tror alikevel det er riktig å se konstruktivt på det. "Problemene" i dette tilfellet er egentlig ikke problemer, men små bagateller som også kan ha forbedringspotesiale i forhold til helheten. Jeg setter pris på å få tips om ting som kan forbedre noe, eller gjøres bedre..
Er åpen for det meste som kan gi utvikling.

Må føye til at jeg skjønner godt hva du mener:-)

Hei igjen. Det jeg mente, noe Tommy også er inne på, er at med dette bilde er du inne in en situasjonsportrett/dokumentar sjanger der estetiske kvaliteter er satt til side med mer vektelegging på situasjonen, øyeblikket og utrykket. hvis du ser på bilder av Diane Arbus for eksempel ser du masse "estetiske feil", men dette blir totalt uviktig når du ser bildene. Faktisk så har mange fotografer i denne sjangeren fått kritikk når bildene har vært for "pene", for eksempel fikk Cartier Bresson sterk kritikk for sine bilder fra India hvor han lagde estetikk ut av hungersnød og annen elendighet.
Men selvfølgelig er det interessant å få "estetiske tilbakemeldinger" uansett i hvilken sjanger man beveger seg i, og "problemene" jeg nevnte tidligere er kun små bagateller som du også påpekte.

hei igjen John-Tore, må bare føye til at jeg la inn mitt siste innlegg uten at jeg visste at du hadde lagt inn din siste kommentar;-)

Takk. Utrolig smigrende å bli sammenlignet med slike størrelser som jeg egentlig bare har hørt om uten at jeg har satt meg inn i hva de egentlig har stått for. Det skjønner jeg mere av nå, etter dette. Kan også bekrefte det du/dere sier med det jeg opplevde første gangen jeg så det, og det var ikke når jeg tok bildet, men når jeg skulle gå igjennom bildene i etterkant på maskinen.
I rekken av bilder som da kom (sikkert 6-7 bilder) "ropte" dette bildet imot meg, med en helt egen kraft. De andre bildene var var mer og mindre bra, men dette var noe eget. Jeg ble sittende å le litt med meg selv, fordi bildet av min egen sønn ble så spesiellt,i allefall som jeg opplevde det...Veldig hyggelig at andre også opplever NOE ved bildet. Det trenger vel ikke være mere enn det, at det har en slags kraft som gir kommunikasjon til betrakter. Tusen takk for oppmerksomheten. Veldig hyggelig!

mvh John-Tore