Det hopper en spurv i gården,
en grå og fornøyelig filleball.
Han skravler og spiser frokost,
han spiser i allefall.

Og når han er ferdig med frokost,
så spiser han frokost igjen.
Og finner hans kone en frokost,
så spiser han også den.

Og siden spiser han middag og aftens
med alle de andre små spurvemenn.
Men når det blir mørkt i verden,
og ikke en aftensmat mer er å se,
flakser han hjem under møne,
for nu skal det være fred.

Der steller han seg til natten
og tenker omtrent som så
at nu er det mørkt, og nu er det natt;
men så er det frokost. Det tenker han på.

Arnulf Øverland

Denne hannspurven er i motsetning dua som ble plottet på samme sted lagt ut under fugler. Dua var i intensjonen ikke ment som spesifikt fuglebilde, men som et fargerikt portrett med egen vri.
Dette er som det fremgår av nøkkelord ikke skutt i bakgården, men ved Akerselva. Jeg valgte likevel å plukke fram Arnulf Øverlands velkjente dikt om nettopp hannspurven.

http://pbase.com/kneppen