I Berlin finner man på et tidligere ødeland rundt gamle DDR-bygg en sjø av steiner med identisk grunnflate. Steinene står med overkant i en jevn stigning mot den andre siden, men en dyp fortapelse i vandringen mellom seg. Med en grå tung himmel og tyngende DDR-bygg rundt seg gir monumentet en tyngde til den grusomme sannheten monumentet er reist for. Allikevel kan man når man står på bunnen se at lyset endrer seg, blir kraftigere mot toppen, nesten som et symbol på at joda, verden har utrolig nok gått fremover også...